Ansatte
En reise i tid, fra 2020 til 1908.
    ( 11/03/2020 )

    Etter at vi kom til Skrivargården, har vi byttet ut tradisjonelt karneval med en «I gamle dager fest.» Da kler alle store og små seg ut sånn som man kanskje kledde seg på den tiden, og vi bruker litt gamle redskap og ord og begreper som ikke lenger er dagligdagse.

     

    Rammefortelling.

     

    I forveien planlegger de voksne og lager en rammefortelling. I år var det slik at det var Skriverfrue Frøydis sin 52 årsdag, og alle gode venner og naboer var invitert. De voksne får tildelt hver sin rolle på forhånd, og har mulighet til å sette seg litt inn i hvem de er før de skal spille ut sin rolle.

    Skrivarfrua hadde ønsket seg sodd denne dagen, så pikene var i full sving på kjøkkenet fra tidlig på dagen. Kjøttet kom fra egne dyr, og det var drengen Alfred som hadde stått for slaktinga. Tausa på gården hadde laget noen blomsteroppsatser sammen med barna, som de ga i bursdagsgave til Skrivarfrua, og pikene og skoleklubben lagde hennes favorittbakst, Fastelavnsboller til dessert.

    Det var dans og lekestund før maten. Nabo og enkemann Eilert var invitert, han hadde et godt øye til tausa på gården, så han fikk svingt henne litt i en heftig pols, før festbordet ble dekket. Alfred hadde hatt litt tid til overs, og hadde med en kjempefin trelastebil som han hadde snekret ute i verkstedet. Barna syntes det var stas.

    Noen barn vasket tøy i sinkstampen, med vaskebrett. Andre hjalp til å dekke langbord, og noen fikk lage krem av fløte fra kuene på gården, men en gammel hjulvisp som kun ble drevet av rå muskelkraft!

     

    «Å le seg skakk…»

     

    Når man bruker kulturarv sånn som dette, er det mange ord og begreper som ungene stiller spørsmålstegn ved. For eksempel tente vi de store kandelaberne på middagsbordet. Vi serverte sodd ute av en suppeterrin. Vi skrev på en skrivemaskin, som hvis man er ordentlig rund i kanten, er nesten det samme som en pc eller iPad 😊 Vi forteller også fra bøkene av Anka Borch, som handler om skrivarungan i den tiden hun selv bodde på gårdn. Der sto det blant annet at de lo seg skakk da «Surius» skled på isen og for med vinden ute i gårdsplassen. «Hva betyr det? Å le seg skakk?» Her ble det mange fine drøftinger og forslag, og en av de eldste foreslo at det var det samme som LOL!

     

    Dette er en av de beste dagene i hele barnehageåret, en av våre fineste tradisjoner. Både store å små er i rolle fra de kommer på morningen og til festen er slutt. Og når man går hjem fra jobb denne dagen, og nesten har glemt hvem man egentlig er, da kan man vel si at «på liksom» har vært vellykket 😊

     

    Se flere bilder fra dagen i bildegalleri