Ansatte
Eventyret om Den lille, røde høna
    ( 04/09/2014 )

    I forbindelse med prosjektet vårt, legger jeg ut eventyret om om Den lille røde høna her, så dere som ikke kjenner til det fra før, kan lese dere opp på hva barna driver på med :)

     

    Den lille røde høna

    Det var en gang for ikke så lenge siden en gris og ei and og en katt og ei lita rød høne som bodde sammen i et koselig lite hus.

    Hver dag og hele dagen lang ville grisen bare velte seg i den gjørmete sølepytten sin, anda ville bare svømme i andedammen sin, og katten ville bare sitte i sola og vaske seg selv med den røde tunga si. Så måtte den kvikke lille røde høna gjøre alt arbeidet i huset.

    En dag da den lille røde høna vippet omkring ute på tunet og lette etter en feit meitemark til middag, kom hun over et hvetekorn. Dette satte henne på noe.

    «Hvem vil plante dette hvetekornet?», ropte hun.
    «Ikke jeg», grynta grisen fra sølepytten sin.
    «Ikke jeg», kvekka anda fra andedammen sin.
    «Ikke jeg», mol katten, og kvalte en svær gjesp.
    «Nei, nei, så skal jeg», sa den lille røde høna. Og så gjorde hun det.

    Hvetekornet skjøt fram, og grodde og grodde, helt til det var høyt og gyllent og modent.
    «Hvem vil skjære hveten?», ropte den lille røde høna.
    «Ikke jeg», grynta grisen fra sølepytten sin.
    «Ikke jeg», kvekka anda fra andedammen sin.
    «Ikke jeg», mol katten og slikka med tunga.
    «Nei, nei, så skal jeg», sa den lille røde høna. Og så gjorde hun det.

    Snart var hveten ferdig til å males til mel.
    «Hvem vil bære hveten til mølla?», spurte den røde høna.
    «Ikke jeg», grynta grisen fra sølepytten sin.
    «Ikke jeg», kvekka anda fra andedammen sin.
    «Ikke jeg», mol katten og kastet med hodet.
    «Nei, nei, så skal jeg», sa den lille røde høna. Og så gjorde hun det.

    Da hveten kom tilbake fra mølla, var det en liten sekk med fint hvetemel.
    «Hvem vil lage melet til brød?», ropte den røde høna.
    «Ikke jeg», grynta grisen fra sølepytten sin.
    «Ikke jeg», kvekka anda fra andedammen sin.
    «Ikke jeg», mol katten og strøk seg i værhårene.
    «Nei, nei, så skal jeg», sa den lille røde høna. Og så gjorde hun det.

    Snart kunne den lille røde høna ta ut av ovnen det herligste, sprøeste hvetebrødet.
    «Hvem vil spise brødet?», ropte hun.
    «Jeg vil», grynta grisen og veltet seg opp av sølepytten.
    «Jeg vil», kvekka anda og padlet ut av andedammen sin.
    «Jeg vil», mol katten og tok et siste slikk på potene sine.
    «Å, nei, det vil dere ikke», sa den lille røde høna. «Jeg fant hvetekornet. Jeg plantet frøet. Jeg har høstet det modne kornet. Jeg bar det til mølla. Jeg skal spise det selv.» Og så gjorde hun det.